Vorrei piovesse per sempre
Per chi il rumore della pioggia non lo sente
Abbracciato dalle stelle col sole in tele
Bollino nero sulle strade per le ferie, per la serie
Sanderlei Silveira ® - 2023-07-31T20:11-03:00 - US (BIZ) X
Vorrei piovesse per sempre
Per chi il rumore della pioggia non lo sente
Abbracciato dalle stelle col sole in tele
Bollino nero sulle strade per le ferie, per la serie
Bagagli enormi ed auto piene, bye bye
Dicono: "Tutto esaurito"
Dicono: "Estate ed infradito" e che sono sparito
È la leggenda del 31, tipo: fine, fuochi d'artificio
E sto pensando al mare dall'ufficio
Scrivo in Helvetica nei miei pensieri
Scrivo pochissimo e di ieri, dimmi dov'eri
Ora che quasi mi piacevi
Sto traslocando da due mesi
E sto benissimo se chiedi
Ombrelloni aperti
Ombrelli chiusi, pavimenti
Granite gelate gelano i denti
Telefonate chilometriche con chi non senti
Di solito telefoni non suonano e restano spenti
Poi è presto e il cielo forse è terso
Mangio lento una banale pasta al pesto
Avevo detto "Mai" e invece è adesso
Rileggo, ma poi mi rigiro e mi riaddormento
Solite cose, solite facce, le complicanze
Disegnate a mano dalle distanze
Solitamente sono io, oggi sembro gigante
Solitamente tu sembri distante
E quando parti, poi dove vai?
E quando torni, quanto manchi?
Quand'è che torni di preciso?
Quanti giorni? Che hai deciso?
Dove dormi? Quanto manchi
Quanto manchi
Jeg skulle ønske det regnet for alltid
For de som ikke kan høre lyden av regnet
Omfavnet av stjernene med solen på lerret
Svart prikk på veiene for høytiden, for serien
Enorme vesker og fulle biler, farvel
De sier: "utsolgt"
De sier: "Summer and Flip Flops" og at jeg er borte
Det er legenden om 31, som: slutt, fyrverkeri
Og jeg tenker på havet fra kontoret
Jeg skriver i Helvetica i tankene mine
Jeg skriver veldig lite og i går, fortell meg hvor du var
Nå som jeg nesten likte deg
Jeg har flyttet i to måneder
Og jeg har det helt bra hvis du spør
Paraplyer åpner
Lukkede paraplyer, gulv
Frosne slushes fryser tennene
Kilometriske telefonsamtaler med de du ikke hører
Vanligvis ringer ikke telefoner og holder seg av
Da er det tidlig og himmelen er kanskje tydelig
Jeg spiser sakte en banal pasta med pesto
Jeg sa "aldri", men det er nå
Jeg leser på nytt, men så snur jeg meg og sovner igjen
Vanlige ting, vanlige ansikter, komplikasjoner
Hånd trukket fra avstander
Vanligvis er det meg, i dag ser jeg gigant ut
Du virker vanligvis fjern
Og når du drar, hvor går du?
Og når du kommer tilbake, hvor lenge mangler du?
Når kommer du tilbake?
Hvor mange dager? Hva valgte du?
Hvor sover du? Hvor mye du savner
Hvor mye du savner